I over et kvart århundre har André Børjesson klippet håret til øyafolket. Alt tyder på at han kommer til å fortsette med det i overskuelig framtid. Å være frisør på et sted som Hafslundsøy er nemlig ifølge ham helt ideelt. Faste, kjente kunder som kommer innom med jevne mellomrom.
Noen har med seg tanker som skal luftes. Det være en humpete vei, et svane-rede som kan bli tatt av flommen eller en dommeravgjørelse i en fotballkamp. Ifølge André er øyafolk av de jordnære, engasjerte slaget og de fleste er positivt opptatt av sine omgivelser. André trives godt med å høre hva folk er opptatt av, lytte og kommentere. Slik går timene, dagene og årstidene på Øyas Klippotek.
- Jeg husker jeg hadde jobbet her noen år og for første gang så en dødsannonse for en kunde. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men det kom det som et lite sjokk. Jeg var vel ikke helt forberedt, kanskje litt naiv, men det er det ingen som lever evig, livet går sin gang, men det er vemodig etter å ha blitt kjent med hyggelige folk, det er litt rart, sier André.
Han er sjøl født og oppvokst på øya, og veien var kort til både fotball og bandy i Hafslund. Som ung hadde han legenden Finn Nilsen som trener.
- Finn skapte trygge rammer og fine øyeblikk, det klar tale, vi var 1976 - generasjonen fra øya, vi var tredve fordelt på to små klasser på øyaskolen, et av de siste kullene som gikk på Valaskjold Ungdomsskole.
Han spilte bandy i klubben helt til Hafslund ble smeltet sammen med Borgen og SFK. Som juniorspiller husker han godt bussturene med A-laget til bortekamper.
- Vi spilte mot samme motstander som A-laget og var med på bussen. Vi lærte litt av hvert av å lytte på de store gutta. Det virket som om de hadde et betydelig væsketap, som ble kompensert med godt drikke på hjemveien. De ble pokerspill og mye tomflasker etterhvert, som vi kunne pante, og jeg husker enkelte slet med å komme seg av bussen. Det var tider, jeg savner den stemningen, og Bjørn Olsen var sjåfør, alltid jordnær, og med godt humør, ler André.
I voksen alder har han spilt innebandy fast i femten år i en amatør vennegjeng i gymsalen på øyaskolen. Enkelte sverger til knebeskyttere. Det ryktes forøvrig at han har svært god kølleteknikk og et et rapt skudd, når han skrår innover sitter skuddet høyt oppe i motsatt vinkel.
Når han ikke lager god mat eller ser sport kan det bli en tur med egen båt oppover Glomma.
- Elva gir meg fred og frihet. Det er mye fin natur å se. Kjører du litt oppover er hun dyp og dramatisk, som en flod. Jeg blir aldri lei av elva. Å ankre opp midt på elva en sommerdag og kjenne på brisen og stillheten. Kanskje tar jeg med en kald en. Jeg synes faktisk det er rart ikke er fler som tar en tur på elva, bortsett fra gjeddefiskere, de er jo landets beste, sier André, som forøvrig arvet yrket fra faren, som nå er frisør på Rakkestad. Oldefaren var som navnet antyder en mann fra Uddevalla som så mange andre Sarpinger begynte på Borregaard.
Han gikk frisørlinje på Glemmen før han fikk lærlingeplass hos Kristian Jakobsen på Saga Frisør. Jakobsen var en fargerik figur og god lærer som forøvrig spilte i bandet Silver Stars.
- Det var en fin tid, forresten gikk min far i lære hos faren til Kristian før han endte opp på Rakkestad, så her er det mye likt, smiler André, som etter å ha avtjent verneplikten jobbet hos Saga et par år.
Etter at blomsterbutikken på Coop la inn årene kunne den unge Børjesson innta lokalene den 11 mai 1999. Side har han vært her og klippet håret til øyafolk, en tradisjon etter far og sønn Birkeland og legendariske Aksel i Dæln.
- Jeg har blitt fortalt at enkelt fikk penger hjemme for å gå til far Birkeland, men heller gikk til Aksel i Dæln. Selv om det visstnok lugget litt var det billig og det ble overskudd til godteri, humrer André.
Å være sponsor for Hafslund Idrettsforening har vært en naturlig greie. Han har vært sponsor så lenge han kan huske.
- Hafslund er klubben i mitt hjerte og når jeg ser hvor mye barn og unge som er i aktivitet føler jeg det riktig å bidra, avslutter André Børjesson i Øyas Klippotek.
